Vi mennesker tenker enormt mye. Hele tiden.

Mange av tankene våre er gjentakende, og noen er rett og slett ikke særlig hjelpsomme. De kan tappe oss for energi, skape stress eller gjøre oss mer usikre på oss selv og det vi står i. Ofte skjer dette helt ubevisst.

De kalles gjerne tankefeller. Dette er automatiske mønstre som farger måten vi tolker en situasjon, en relasjon, eller oss selv på. Heldigvis finnes det noen gode måter å møte dem på, når vi først begynner å legge merke til dem.

Her er tre vanlige tankefeller, og noen forslag til hva du kan prøve neste gang de kommer.

1. Alt-eller-ingenting-tenkning

Du vet den følelsen av at “alt må være perfekt, ellers er det ikke bra nok”? Det er typisk for denne fellen. Enten føler du at du mestrer, eller så kjenner du på at du har “feilet”. Enten får du gjort alt – eller så var det “bortkastet”. Det kan være krevende å leve med så høye krav til seg selv.

Prøv dette:

Legg merke til nyansene. Hva funket faktisk i dag, selv om ikke alt ble som planlagt? Kan det være “godt nok” i stedet for “alt eller ingenting”?Hjernen vår elsker nemlig spørsmål, og når du stiller deg selv dette spørsmålet, hjelper du en med å finne et positivt og konstruktivt svar.

Små endringer i hvordan vi evaluerer oss selv, og hvilke spørsmål vi stiller, kan virkelig gjøre stor forskjell over tid.

2. Katastrofetenkning

Tankene begynner uskyldig nok, men plutselig har du havnet langt frem i tid, i et verst tenkelig scenario. Du ser for deg at noe går galt, at du dummer deg ut, eller at andre tenker negativt om deg. Det er veldig slitsomt – og det tapper oss for både energi og ro.

Prøv dette:Stopp opp og spør deg selv: “Hva er mest sannsynlig at skjer?” Eller: “Hvis det faktisk skjer – hva kan jeg gjøre da?”Det handler ikke om å tenke positivt, men faktisk å finne balansen mellom frykt og realitet.

Dette er igjen en treningssak, så det gjelder å øve på de konstruktive spørsmålene igjen. Det gir mer klarhet og trygghet.

3. Tankelesing

Du merker en stemning i rommet, eller tolker et blikk eller en kommentar – og plutselig er du sikker på hva den andre tenker:

“Hun er sikkert irritert.” “De likte det ikke.” “Han synes jeg er uprofesjonell.”

Vi har alle en tendens til å fylle ut tomrommet med egne antakelser. Det er helt naturlig – hjernen vår hater usikkerhet, og er laget for å raskt tolke signaler, sette sammen bruddstykker og lage en helhet. Det er en overlevelsesstrategi: bedre å reagere for tidlig enn for sent, tenker hjernen. Men i sosiale situasjoner kan denne raske tolkningen ofte være mer styrt av frykt og gamle erfaringer enn fakta.

Prøv dette:

Stopp opp og spør: “Hva annet kan dette bety?” Eller: “Hva vet jeg faktisk, og hva antar jeg?” Noen ganger handler det bare om å minne oss selv på at vi ikke har hele bildet. Det gir mer ro, trygghet og bedre kommunikasjon.

Små mentale justeringer, stor forskjell

Tankefeller er ikke farlige. De er bare tankemønstre som har blitt automatiske, og som vi kan begynne å oppdage og justere.
Det er ikke tankene i seg selv som skaper problemer – det er når vi tror blindt på dem uten å undersøke dem.

Når du begynner å møte deg selv med litt mer nysgjerrighet, raushet og refleksjon får du så mye større frihet til å velge hvordan du vil tenke, handle og være.

Jeg heier på deg!

Vil du ha flere verktøy for å stå stødig i deg selv, også når tankene støyer? Ta kontakt for en uforpliktende prat.